Hypnoterapi

I hypnoterapi henvender vi oss til det ubevisste sinnet, den delen av sinnet vårt som vet best hva som er problemet. Det er ofte her problemet med å få til ønskede endringer ligger. Gjennom hypnose blir vår “kritiske sans” tilsidesatt, og begge sinnene– det bevisste og det ubevisste- møtes og begynner å samarbeide mot samme mål.

 

Vanligvis opererer det bevisste og det ubevisste sinn uavhengig av hverandre. Bevisste ønsker og tanker, vil ofte være i konflikt med de ubevisste prosessene som er basert på glemte erfaringer og dyptliggende verdier, vaner og mønster. Som et resultat vil disse to sinnene ofte være i konflikt (f.eks. du ønsker å gå ned i vekt, klarer det kun en stund og så legger du på deg igjen, eller du ønsker å slutte å røyke, men får det ikke til). Jo mer vi klarer å bringe det bevisste og det ubevisste sammen om felles tanker og ønsker, jo større er sannsynligheten for å oppnå det vi ønsker.

 

Det er ikke mulig å føle hypnose, fordi begge sinnstilstandene gjør det de vanligvis gjør. Under hypnose er de imidlertid «synkronisert» og gjør det samme til samme tid. Man er fremdeles bevisst sine tanker, men man er aldri bevisst den ubevisste prosessen. Derfor føles det nesten som helt normalt å være i hypnose, man er bare svært avslappet. Faktisk er alle mennesker i en hypnotisk tilstand hver dag, som for eksempel når vi dagdrømmer, ser en film, eller fordyper oss i en bok. Du lukker verden ute, og har fullt fokus rettet mot det du holder på med. Hypnoterapi kan derfor sammenlignes med meditasjon. Det er en svært behagelig og avslappende tilstand.

 

Det foreligger en del misoppfatninger om hva hypnose er. Denne misoppfatningen stammer sannsynligvis fra tv og underholdning, der mennesker under hypnose tilsynelatende mister kontrollen, og gjør de merkeligste ting uten å være det bevisst. Dette er kun show, og vil aldri kunne skje i terapisammenheng. Under hypnose har klienten full kontroll til enhver tid, og man kan når som helst avbryte behandlingen, og fortsette med dagens gjøremål.

 

Litt historie:

 

Hypnose går så langt tilbake i historien som til antikkens Hellas, men det var først mot slutten av 1700-tallet at ble det gjort vitenskapelige oppdagelser rundt hypnose. Mange vitenskapsmenn har gjennom de siste 200 årene videreutviklet og banet vei for hypnose, men det var den skotske legen James Braid (1795-1860) som var opphavsmannen til begrepet hypnose slik vi kjenner det i dag.

Milton Eiricson (1901-1980) sies å være hypnoterapiens far. Milton var psykiater, og jobbet nesten hele sitt voksne liv med hypnose og hypnoterapi. Han er den viktigste bidragsyteren til å få aksept for hypnose som terapiform. I moderne tid har flere nye terapiformer utviklet seg etter Ericksons prinsipper, for eksempel NLP (Nevro lingvistisk programmering).

​

​

​